Overgangsalder: symptomer, alder, varighet og behandling

Våkner du gjennomvåt midt på natta, eller kjenner du varmen stige midt i et møte? Da er du i godt selskap. Overgangsalderen er tiden før og etter den siste menstruasjonen, når eggstokkene lager mindre av de kvinnelige kjønnshormonene. De fleste kommer dit i 40- eller 50-årene. Noen merker nesten ingenting, mens andre får overgangsplager som hetetokter, dårlig søvn eller et humør de ikke helt kjenner igjen.

Her går vi gjennom tegnene, hvor lenge det varer, hva du kan gjøre selv og når det er lurt å gå til lege. Vil du snakke med noen om det, kan du ta en prat med jordmoren vår, Trude.

Hva er overgangsalder?

Overgangsalderen kalles også klimakteriet. Kort forklart går eggstokkene tomme for egg, og eggløsningene kommer sjeldnere. Hormonene svinger mer enn før, og etter den siste mensen holder de seg lave. Mange av plagene skyldes at nivået av hormonet østrogen synker. Du vil ofte høre om tre faser:

• Perimenopause: fra de første plagene kommer, til du har vært 12 måneder uten menstruasjon.
• Menopause: datoen for den siste menstruasjonen. Den vet du først når det har gått 12 måneder uten blødning.
• Postmenopause: tiden etter menopausen, resten av livet.

Overgangsalder: hvilken alder er vanlig?

Menopausen kommer vanligvis mellom 45 og 55 år, og i Norge er snittet 52–53 år. Plagene starter gjerne noen år før. Mister du mensen før du er 45, kalles det tidlig menopause. Da bør du ta en prat med fastlegen, fordi det kan ha andre årsaker, og rådene om behandling er andre.

Hva er første tegn på overgangsalderen?

For mange er det menstruasjonen som endrer seg først. Den kan komme sjeldnere, med flere måneder imellom, eller du kan få småblødninger eller kraftigere blødninger enn du er vant til. Hetetokter, nattesvette og dårligere søvn kan også komme tidlig. Bruker du hormonell prevensjon, kan tegnene være vanskelige å se.

Symptomer på overgangsalder

Plagene er svært forskjellige fra kvinne til kvinne. Dette er de vanligste:

• Uregelmessige blødninger: Mensen kommer sjeldnere eller oftere, blir svakere eller kraftigere, eller du får småblødninger.
• Hetetokter og nattesvette: En plutselig varmebølge, ofte med rødme på bryst og hals og svette, som varer noen minutter. Rundt 8 av 10 kvinner har hetetokter i en periode.
• Søvnproblemer: Du sovner dårligere, våkner lettere eller våkner for tidlig.
• Humør og konsentrasjon: Humørsvingninger, irritabilitet, uro og nedstemthet. Noen glemmer mer og har vanskelig for å konsentrere seg.
• Tørre slimhinner: Slimhinnene i skjeden og urinrøret blir tynnere. Det kan gi tørrhet, svie, smerter ved samleie, hyppig vannlating og urinveisinfeksjoner. Disse plagene kommer ofte senere.
• Andre plager: Vondt i muskler og ledd, hjertebank, tretthet, mindre sexlyst og vektøkning.

Ikke alt du kjenner på midt i livet, skyldes overgangsalderen. Stress, aldring og sykdom, for eksempel i stoffskiftet, kan gi lignende plager.

Konsultasjon om overgangsplagerSnakk med jordmoren vår, Trude, om hetetokter, søvn og andre plager i overgangsalderen. 30 min, 1 550 kr.Se pris og bestill→

Hvor mange år varer overgangsalderen?

Det er veldig individuelt. For de fleste blir plagene gradvis mindre og forsvinner noen år etter den siste mensen, men noen har hetetokter i mange år. Tørre slimhinner og andre plager i underlivet går ofte ikke over av seg selv. Den gode nyheten er at de kan behandles.

Hva trenger kvinner i overgangsalderen?

Mange synes det hjelper bare å vite hva som skjer i kroppen. Da er det lettere å kjenne igjen plagene og be om hjelp. Det kan også gjøre godt å snakke åpent om det med dem rundt deg. Rådene under er generelle, og det som hjelper en, hjelper ikke nødvendigvis en annen.

Fysisk aktivitet og styrketrening

Å bevege seg kan gi bedre søvn og humør, og hos noen demper det hetetoktene. Det kan også bidra til å forebygge benskjørhet og hjerte- og karsykdom, som blir vanligere etter overgangsalderen. Styrketrening hjelper deg å holde på musklene, som ellers blir mindre med alderen.

Helsedirektoratet anbefaler voksne 150–300 minutter moderat aktivitet i uka, for eksempel rask gange, og styrkeøvelser minst to dager i uka. Har du vært lite aktiv en stund, start rolig, for eksempel med en gåtur i lunsjen, og øk litt etter litt. Les mer i 10 tips for å komme i gang med trening.

Søvn, hvile og stress

Stress kan gjøre plagene verre. Gi deg selv lov til å ta pauser, og la kroppen få hente seg inn. Går hormonendringene mye ut over søvnen, kan behandling fra lege hjelpe.

Kosthold og tilskudd

Det finnes ingen fasit, men et variert kosthold med mye grønnsaker, fisk og magert kjøtt er et godt utgangspunkt. D-vitamin er ekstra viktig nå, fordi risikoen for benskjørhet øker når østrogenet faller. Kaffe, sterk mat, varm drikke, røyk og alkohol kan gjøre hetetoktene verre, så det kan være lurt å legge merke til hva som setter dem i gang hos deg. Naturpreparater er ikke regulert som legemidler, så si fra til legen hvis du bruker dem.

Er det mulig å gå ned i vekt i overgangsalderen?

Ja, men mange merker at det er tyngre enn før. Når østrogenet synker, virker insulinet dårligere, og du mister litt muskler med alderen. Kroppen bruker derfor mindre energi, og spiser du som før, kan vekten krype oppover. Mer av fettet legger seg også rundt midjen.

Styrketrening hjelper deg å holde på musklene, og jevn aktivitet og variert mat er grunnlaget også nå. Sover du dårlig og er sliten, er det helt greit å begynne med små endringer. Har du fedme, kan vektnedgang gi færre og svakere hetetokter.

Prevensjon i overgangsalderen

Det overrasker mange, men du kan bli gravid så lenge du har eggløsning, også når mensen er uregelmessig. Helsenorge anbefaler prevensjon i 2 år etter den siste mensen hvis du er under 50 år, og i 1 år hvis du er over 50. Er du usikker på om du er forbi menopausen, er rådet å bruke prevensjon til du er 55.

Hormonell prevensjon kan skjule overgangsalderen. Med p-piller som inneholder både østrogen og gestagen, får du vanligvis ikke plager av hormonendringene. Med p-stav, hormonspiral og annen prevensjon med bare gestagen kan mensen forsvinne, men du kan likevel få plager. Jordmor kan hjelpe deg å finne prevensjon som passer, og skrive resept.

Behandling av overgangsplager

Har du ikke store plager, trenger du ikke behandling. Går plagene ut over søvnen, jobben eller livet ellers, er det lurt å snakke med fastlegen. Behandlingen er reseptbelagte legemidler fra lege, og det er legen som vurderer hva som passer for deg. Jordmor kan ikke skrive ut hormonbehandling, bare prevensjon.

Hormonbehandling

Ifølge Helsenorge er hormonbehandling den behandlingen som demper hormonelle overgangsplager best, særlig hetetokter, nattesvette, blødningsforstyrrelser og plager i underlivet. Systemisk behandling virker i hele kroppen. Lokal behandling virker bare i underlivet og øker ikke risikoen for brystkreft eller blodpropp.

Legen går gjennom fordeler og risiko sammen med deg. Systemisk behandling kan øke risikoen for blodpropp og brystkreft noe, og risikoen for hjerneslag øker hvis du begynner etter fylte 60 år. Vanlige bivirkninger er blødninger de første månedene, ømme bryster, oppblåst mage, kvalme og hodepine. De går ofte over etter noen måneder.

Andre behandlinger

Kan du ikke eller vil du ikke bruke hormoner, finnes det reseptbelagte legemidler fra lege uten hormoner. Mot tørrhet og sårhet ved samleie kan glidemiddel hjelpe.

Når bør du kontakte oss?

Vil du ha noen å snakke med om plagene og hva du kan gjøre selv, kan du bestille en konsultasjon om overgangsplager hos jordmoren vår, Trude Tennefoss Fostervold. Der får du tid til å gå gjennom det du kjenner på, med vekt på hormonelle endringer. Vi stiller ikke diagnoser. Trenger du utredning eller hormonbehandling, råder Trude deg til å kontakte fastlegen. Timetyper og priser står på siden om jordmor og kvinnehelse i Skien, og i artikkelen Hva gjør en jordmor? kan du lese mer.

Når bør du kontakte lege?

Overgangsalderen er en naturlig del av livet, men noen tegn skal alltid sjekkes. Blør du svært kraftig utenom fastlegens åpningstid, ringer du legevakten på 116 117.

Ofte stilte spørsmål

Kilder

• Helsenorge: Overgangsalder, Hva er overgangsalderen?, Symptomer på overgangsalder, Hva kan hjelpe deg gjennom overgangsalderen? og Hormonbehandling i overgangsalderen
• Norsk helseinformatikk (NHI): Overgangsalderen og Blødning etter overgangsalderen
• Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL): Overgangsalder
• Helsedirektoratet: Fysisk aktivitet for voksne og eldre

Sist oppdatert: 26. oktober 2026