Solfaktor og SPF: hva betyr tallene, og hvilken trenger du?

Hva er SPF (solfaktor)?

SPF står for «Sun Protection Factor», og viser hvor mye lenger huden din tåler solen med solkrem – sammenlignet med uten. Har du på en SPF 30, kan du i teorien være 30 ganger lenger ute i solen før huden blir brent, forutsatt at du har påført nok.

I praksis bør du ikke bruke tallet til å regne ut hvor lenge du kan sole deg. Du må smøre deg like ofte uansett faktor (FHI), og de fleste smører på langt mindre enn det som skal til (Kreftforeningen).

Men: Dette tallet gjelder kun for UVB-stråler, som gir solbrenthet. UVA-stråler – de som forårsaker rynker, pigmentering og aldring – dekkes kun hvis produktet er bred­spektret. UVA-beskyttelsen skal være minst en tredjedel av solfaktoren, så høyere SPF gir også mer UVA-beskyttelse (Kreftforeningen).

Usikker på hva huden din trenger?Ta hudtype-testen: seks korte spørsmål, og du får en anbefaling. Svarene lagres ikke.Ta hudtype-testen→

Hva betyr SPF 15, 30 og 50?

Tallet sier hvor mye av UVB-strålene kremen stopper når du har smurt på nok:

Solfaktor	Stopper omtrent	Slipper gjennom omtrent
SPF 15	93 prosent av UVB	7 prosent
SPF 30	96 prosent av UVB	3–4 prosent
SPF 50	98 prosent av UVB	2 prosent

SPF 50 slipper altså gjennom omtrent halvparten så mye UVB som SPF 30. Det kan ha noe å si hvis du blir fort solbrent eller har pigmentflekker. Men ingen faktor gir full beskyttelse (Kreftforeningen).

Hvorfor får vi brunfarge?

Brunfarge skyldes at huden produserer mer melanin for å beskytte seg mot UV-stråling. Det er altså et forsvar, ikke et sunnhetstegn. Når huden blir brun, betyr det at den allerede er skadet.

Fakta: Brunfarge er kroppens nødreaksjon. Huden prøver å beskytte seg mot dypere celle­skade.

Solbeskyttelse i nettbutikkenSolkrem til ansikt og kropp, med og uten farge.Se utvalget→

UVA og UVB: hvordan påvirker solen huden?

Solens UV-stråler (UVA og UVB) har hver sin effekt:

Stråling	Effekt
UVA	Aldrer huden. Trenger dypt ned, bryter ned kollagen, gir rynker og pigmentflekker. Øker også risikoen for hudkreft.
UVB	Gir solbrenthet og bidrar til utvikling av hudkreft.

Begge typene går gjennom tynt skydekke. Vanlige vinduer stopper UVB, men slipper delvis gjennom UVA (FHI).

I tillegg påvirker solen huden slik:

• Skaper frie radikaler → svekker hudbarrieren og hudens elastisitet
• Kan føre til tørr, sensitiv hud og solforbrenning
• Øker risikoen for pigmentflekker, rødhet og ureinheter
• Øker risikoen for både føflekk- og hudkreft

Føflekkreft er den mest alvorlige formen, og antallet tilfeller i Norge har økt kraftig de siste 50 årene. I 2025 fikk 3097 nordmenn føflekkreft, 20 ganger så mange som på 1950-tallet (FHI).

Følg med på huden din. Gå til lege hvis du får en ny flekk, en føflekk som endrer form eller farge, et sår som ikke gror, eller en føflekk som skiller seg fra de andre (Kreftforeningen).

Er det noe positivt med solen?

Ja, i moderat mengde. Solen hjelper kroppen å produsere vitamin D, som er viktig for blant annet skjelett og immunforsvar. Sollys kan også stimulere produksjonen av:

• Serotonin → økt energi og humør
• Endorfiner → bedre velvære og søvn

Det er fullt mulig å få nok sollys til å produsere vitamin D – selv med solkrem!

Hvorfor får mange kviser av solen?

Det kan virke som om huden blir bedre først – solen tørker ut talg og gir et midlertidig løft. Men etter noen uker blir huden ofte verre, fordi:

• Døde hudceller samler seg i overhuden
• Porene tettes
• Bakterier får grobunn → nye utbrudd oppstår

Derfor er det ekstra viktig å beskytte og balansere huden gjennom sommeren.

Våre beste råd for trygg soling

Hos Klinikk Skien anbefaler vi følgende:

1. Bruk solkrem hver dag når UV-indeksen er 3 eller høyere, også når det er overskyet
2. Velg en bred­spektret solkrem med både UVA og UVB-beskyttelse, minst SPF 30
3. Påfør rikelig – en håndfull til kropp og omtrent en teskje til ansiktet og halsen
4. Gjenta annenhver time – oftere ved bading, svette eller bruk av håndkle
5. Velg vannresistent solkrem hvis du bader
6. Kombiner med klær, hatt og solbriller for best effekt
7. Husk at UVA-stråler går delvis gjennom vindusglass – bruk gjerne SPF også i bilen

Hvor mye solkrem trenger du, og hvor ofte?

Bruker du for lite krem, blir beskyttelsen lavere enn faktoren tilsier. Tommelfingerreglene fra Kreftforeningen og FHI:

• Hele kroppen: en håndfull, eller rundt 45 ml for en voksen
• Ansikt og hals: omtrent en teskje
• Når: 15–30 minutter før du går ut
• Hvor ofte: minst annenhver time, og etter bading og svette

Solkrem til ansiktet: dette bør du se etter

Ansiktet får sol nesten hver gang du er ute. En god solkrem til ansiktet bør:

• ha minst SPF 30, gjerne SPF 50 hvis du har lys hud eller pigmentflekker
• beskytte mot både UVA og UVB
• ha en konsistens du liker, så du faktisk bruker nok
• være parfymefri hvis du har sensitiv hud eller rosacea

Sollys kan utløse utbrudd av rosacea, og solbeskyttelse med høy faktor anbefales (NHI.no). Har du pigmentflekker, er daglig solkrem det viktigste du kan gjøre selv, også sammen med peeling mot pigmentflekker.

En hudanalyse hos oss viser solskader under hudoverflaten som ofte ikke synes i vanlig lys. Den erstatter ikke en legeundersøkelse av føflekker.

Visia hudanalyseKartlegger blant annet solskader og pigmentflekker, og gir råd om hudpleie. 30 min, 450 kr.Se pris og bestill→

Våre anbefalte solkremer

Klinikk Skien tilbyr solkremer som er utviklet for å:

• Beskytte mot UVA, UVB, HEV og IR-A-stråling
• Styrke hudbarrieren med antioksidanter
• Gi et naturlig, matt og jevnt utseende
• Være tilpasset alle hudtyper, også sensitiv hud

Vi hjelper deg gjerne med å velge riktig beskyttelse! Se utvalget i nettbutikken.

Trenger du solfaktor hele året i Norge?

Om vinteren står sola så lavt i Norge at solkrem ikke er nødvendig (FHI). Rådet er å beskytte seg når UV-indeksen er 3 eller høyere, og den finner du på yr.no. UV-strålingen er sterkest midt på dagen vår og sommer, og snø og sjø forsterker den (DSA). I påskefjellet trenger du derfor solkrem selv om det er kaldt.

Noen bør likevel bruke solfaktor i ansiktet store deler av året:

• Pigmentflekker: Ved melasma anbefales solkrem med høy faktor daglig (NHI.no).
• Rosacea: Sol kan utløse utbrudd.
• Etter hudbehandling: Etter en peeling kan huden være mer følsom for sol en periode.

Ofte stilte spørsmål

Kilder

• Kreftforeningen: Sol, solarium og hudkreft
• FHI: Sol og solråd
• FHI: Ultrafiolett (UV) stråling
• FHI: Melanom (føflekkreft) i hud
• DSA: UV-stråling fra sol og solarier
• Helsenorge: Sol og UV-stråling
• NHI.no: Sol og solbeskyttelse
• NHI.no: Rosacea og Melasma, pigmentendringer
• Store medisinske leksikon: Solfaktor

Sist oppdatert: 2. oktober 2026