En p-stav er en tynn, bøyelig stav som legges inn under huden på innsiden av overarmen. Staven skiller ut små mengder av hormonet gestagen og beskytter mot graviditet i tre år. Den er blant de sikreste prevensjonsmetodene som finnes, og du trenger ikke tenke på den i hverdagen.
Her kan du lese hvordan p-staven virker, hvilke bivirkninger som er vanlige, og hvordan innsetting og fjerning foregår. Hos oss er det jordmor som setter inn og tar ut p-stav.
Kort fortalt
P-stav er en liten stav med hormonet gestagen som legges under huden i overarmen. Den hindrer eggløsning og virker i tre år. Den vanligste bivirkningen er at blødningene endrer seg. Lege, helsesykepleier eller jordmor setter inn og tar ut staven med lokalbedøvelse.
Hva er en p-stav?
P-staven er en myk plaststav på fire centimeter, omtrent like stor som en fyrstikk. Den inneholder hormonet gestagen, men ikke østrogen. Det finnes bare én type p-stav i Norge i dag. Den er reseptbelagt og kjøpes på apoteket.
Slik virker p-staven
Staven skiller ut litt gestagen hver dag. Hormonet hindrer først og fremst eggløsning, og det gjør slimet i livmorhalsen tykkere, slik at sædcellene har vanskeligere for å komme gjennom. Dosen er høyest i starten og blir gradvis lavere.
Hvor lenge varer en p-stav?
En p-stav virker i tre år. Etter det er hormonmengden så lav at du ikke lenger kan regne med at den beskytter mot graviditet. Vil du fortsette, kan en ny stav settes inn samtidig som den gamle tas ut. Du kan også ta ut staven før det har gått tre år.
Innsetting og fjerning av p-stav
P-staven settes inn og tas ut av lege, helsesykepleier eller jordmor. Jordmødre og helsesykepleiere med rekvireringsrett kan skrive resept på alle typer prevensjon. For å sette inn og ta ut p-stav må de i tillegg ha hatt veiledet praksis, ifølge Helsedirektoratet. Les mer i artikkelen Hva gjør en jordmor?
Slik foregår innsettingen
Du får lokalbedøvelse på innsiden av overarmen, vanligvis på den armen du ikke skriver med. Staven føres inn under huden med en applikator, og etterpå skal du kunne kjenne den med fingrene. Det lille stikket lukkes gjerne med strips og plaster.
Settes staven inn i løpet av de fem første dagene av menstruasjonen, beskytter den fra første dag. Ellers må du bruke kondom de første sju dagene.
Slik tas p-staven ut
Også når staven skal ut, får du lokalbedøvelse. Det lages et lite snitt i huden ved enden av staven, og staven trekkes ut. En ny stav kan settes inn gjennom det samme snittet. I sjeldne tilfeller ligger staven så dypt at den er vanskelig å få ut, og da kan du bli henvist til sykehus.
Bivirkninger og ulemper med p-stav
Alle hormonelle prevensjonsmidler kan gi bivirkninger. Ifølge NHI gir p-stav ikke flere bivirkninger enn annen hormonell prevensjon, og for mange går plagene over i løpet av de tre første månedene.
Endrede blødninger
Den vanligste bivirkningen er at blødningene endrer seg, og det er ikke mulig å vite på forhånd hvordan det blir for deg. Noen slutter å blø, noen får blødninger omtrent som før, og andre får uregelmessige blødninger. Hos mange blir blødningene svakere, men noen får kraftigere eller lengre blødninger. Endrede blødninger betyr ikke at staven virker dårligere.
Andre vanlige bivirkninger
- ømme bryster
- kviser
- hodepine
- underlivsinfeksjoner og tørre slimhinner
- humørsvingninger, irritabilitet eller nedstemthet
- mindre lyst på sex
Blir du nedstemt over tid, bør du snakke med lege eller jordmor om å prøve en annen prevensjon.
Andre ulemper
Staven må settes inn og tas ut ved et lite inngrep, og den kan kjennes under huden. Den beskytter heller ikke mot seksuelt overførbare infeksjoner.
Blir man tjukkere av p-stav?
Mange lurer på om p-stav gir vektøkning. Helsenorge og NHI nevner ikke vektøkning blant de vanlige bivirkningene av p-stav. Metodebok for seksuell helse, som helsepersonell bruker, skriver at p-stav ikke er forbundet med vektøkning. Av prevensjonsmidlene med gestagen er det bare p-sprøyte som er knyttet til vektøkning.
Noen opplever likevel at vekten endrer seg mens de har p-stav. Vekten påvirkes av mye, som mat, aktivitet og søvn, så det er vanskelig å vite om staven er årsaken. Er du bekymret, kan du snakke med jordmor eller lege.
Hvor sikker er p-stav mot graviditet?
P-stav er blant de sikreste prevensjonsmetodene. Ifølge Store medisinske leksikon blir omtrent 1 av 1000 brukere gravide i løpet av ett år (Pearl-indeks 0,1). Siden staven sitter i armen, kan du ikke glemme den eller bruke den feil, slik du for eksempel kan med p-piller.
Noen legemidler kan svekke virkningen, blant annet enkelte legemidler mot epilepsi. Si derfor fra om legemidlene du bruker før staven settes inn, og spør lege eller jordmor hvis du begynner på et nytt legemiddel mens du har staven.
Hvem passer p-stav for?
Direktoratet for medisinske produkter (tidligere Legemiddelverket) anbefaler p-stav eller hormonspiral til dem som skal begynne med hormonell prevensjon. Begge gir svært godt vern mot graviditet, og siden de ikke inneholder østrogen, gir de ikke økt risiko for blodpropp.
De fleste friske kan bruke p-stav, også mange som ikke tåler østrogen. Ifølge Helsenorge kan du bruke p-stav selv om du ammer, nylig har tatt abort, har en kroppsmasseindeks (KMI) over 30, har migrene eller har diabetes, og uansett om du har født.
Hvem bør snakke med lege først?
Fortell lege eller jordmor om det før du får staven, hvis du
- er gravid eller kan være gravid
- har blødninger fra skjeden som ikke er undersøkt
- har eller har hatt brystkreft
- har en alvorlig leversykdom
- har en blodpropp nå
- har eller har hatt en godartet svulst i hjernehinnene (meningeom)
- bruker faste legemidler
Hva koster p-stav?
Du betaler for selve staven, som du kjøper på apoteket med resept, og for timen der den settes inn. Spiral og p-stav koster mest å kjøpe, men varer i flere år. Ifølge Helsenorge blir de derfor totalt sett blant de rimeligste metodene.
Er du under 22 år, får du støtte til prevensjon. Støtten trekkes fra på apoteket, og avhengig av alderen din kan staven bli rimeligere eller gratis. Ordningen gjelder til og med måneden før du fyller 22 år, og den dekker staven, ikke timen for innsetting.
Prisene for innsetting, uttak og bytte av p-stav hos oss står i prislisten på siden om jordmor og kvinnehelse. Lurer du på om du skal ha med staven til timen, kan du kontakte oss før du bestiller.
Når bør du kontakte oss?
Vil du sette inn, bytte eller ta ut p-stav, kan du bestille time hos jordmor Trude Tennefoss Fostervold. Har du spiral i dag og vil over på p-stav, kan spiralen tas ut og staven settes inn i samme time. Er du usikker på hvilken prevensjon som passer for deg, kan du først bestille prevensjonsveiledning, der du også kan få resept. Du finner alle timene på siden om jordmor og kvinnehelse.
Når bør du kontakte lege?
Vi stiller ikke diagnoser. Ved mistanke om sykdom eller alvorlige bivirkninger blir du henvist til lege.
Kontakt lege eller jordmor hvis
- du ikke lenger kjenner p-staven i armen. Bruk kondom til du vet at den er på plass
- armen blir rød, hoven, varm eller vondere i dagene etter innsetting eller uttak
- blødningene er kraftige, varer lenge eller plager deg
- du blør etter samleie, eller får nye blødninger etter sex uten kondom med en ny partner
- du tror du kan være gravid
- du blir nedstemt, eller humøret ditt endrer seg over tid
- staven har sittet i mer enn tre år
Ofte stilte spørsmål
Gjør det vondt å sette inn p-stav?
Du får lokalbedøvelse før staven settes inn, så selve innsettingen skal ikke gjøre vondt. Bedøvelsen kan stikke litt, og armen kan være øm og få et blåmerke de første dagene.
Kan man se p-staven på armen?
Som regel ikke. Du kan kjenne staven med fingrene, men den synes sjelden utenpå. Det kan bli et lite arr etter innsetting eller uttak.
Kan jeg bli gravid etter at p-staven er tatt ut?
Ja. Eggløsningen kommer i gang igjen i løpet av få uker, og ingenting tyder på at p-stav gjør det vanskeligere å bli gravid senere. Vil du ikke bli gravid, bør du begynne med annen prevensjon med en gang.
Beskytter p-stav mot kjønnssykdommer?
Nei. P-stav beskytter mot graviditet, men ikke mot seksuelt overførbare infeksjoner. Kondom gir den beskyttelsen. Jordmoren vår kan også teste deg for seksuelt overførbare infeksjoner.
Behandles av
Trude Tennefoss Fostervold
Sykepleier og jordmor siden 2000
Har jobbet med fødsel og barsel ved Sykehuset Telemark i om lag 20 år, også med ledelse, og ett år ved Oslo universitetssykehus. Hun har vært kommunejordmor i Telemark og ble valgt til nestleder i Jordmorforbundet NSF i 2025.
Kilder
- Helsenorge: P-stav
- Helsenorge: Hvordan velge prevensjonsmiddel?
- Helsenorge: Støtte til prevensjon for deg som er under 22 år
- Direktoratet for medisinske produkter (tidligere Legemiddelverket): Hormonelle prevensjonsmiddel
- Norsk helseinformatikk (NHI): P-stav
- Helsedirektoratet: Utvidet rekvireringsrett til helsesøstre og jordmødre for prevensjonsmidler (rundskriv IS-13/2015)
- Store medisinske leksikon: P-stav
- Metodebok for seksuell helse: Gestagenpreparater
Sist oppdatert: 2. oktober 2026
Har du noen spørsmål?
Er det noe du lurer på? Ta gjerne kontakt, så svarer vi deg så snart vi kan.
